Back to top

Bli kjent med løypa - bit 2

Leste du om løypa fra start i forrige post? Så bra! Som du skjønner er ikke den løypa for hvem som helst. Total stigning på 1997m. Gjennomløpte ultrafolk tar hele den åtte mil lange traseen på mellom seks og ni timer. Makstiden er 14 timer. Løyperekorden er imponerende 6t:15 og tilhører den meritterte Didrik Hermansen.


Men vi er på langt nær i mål. Vi kom til 80km sin første matstasjon i Holmenkollen hvor de har fem mil igjen og bør fylle på med næring. Noen tar seg god tid og slår gjerne av en prat med funksjonærer eller noen de kjenner som står og tripper på startstreken. For det er her 50km starter. Like nedenfor Frognerseteren.

I år skal ikke 50km følge i fotsporene til 80 med en gang etter start. De har fått en ny sløyfe på 2km, før de igjen kommer inn på sporet etter dem med rødt startnummer. Den nye sløyfa går opp forbi Frognerseteren og over på sti der Roseslottet ligger. Roseslottet er en stor kunstinstallasjon, og med en spiralvei på 250 meter. Kunstneren selv, Vebjørn Sand, sier det hele er en hyllest til demokratiet. Den ble laget i 2020 for å markere okkupasjonen av Nazi-Tyskland og frigjøringen. 


Men det er sikkert andre ting som står i hodet på 50-løperne. De skal gjennom en stigning på totalt 1026m og er nok lettet over at det går nedover igjen og kan «rykke tilbake til start", og fortsette enda mer nedover på asfalt før det bærer over den berømte Gratishaugen og videre forbi Norges absolutt største turistattraksjon; Skihoppet. 


Her stopper flere utenlandske deltagere for å ta bilde av seg foran det majestetiske hoppet, de kaller det en arkitektonisk perle. Mens mange av de norske deltagerne har sett det så mange ganger at de knapt løfter blikket. De vet nemlig at det venter nok en stigning, nå til løypas høyeste punkt over havet: 498m. Da er det bare 1km til på asfalt for ved Voksenkollen stasjon skal de inn på grus og starte ferden gjennom marka og etterhvert tekniske stier. 50 og 80 løper løper forbi Tryvannstua og Nordmarkskappelet og tar så brått av og inn på sti mot fine Kobberhaugen og Blankvann landskapsverneområde. 


Dernest kommer det et parti som ikke alle er glad i, løpe lenge nedover på grusvei. Men det må de for å komme ned til Sørkedalen. Dalen ligger nordvest i Oslo kommune, og bebyggelsen her består hovedsaklig av gårdsbruk. Utlendingene som løper 80 og 50 km synes det er eksotisk å komme ned til Sørkedalens mange røde trehus, landhandleriet, hester og kyr. 


Det er et veldig populært område for langrennsentusiaster, for her legger snøen seg først, og smelter sist. Og akkurat det kommer vi tilbake til på fredag! :-)


Og så synes de det er godt å få nytt påfyll av næring fra matstasjonen på Sørkedalen Idrettsanlegg. Ikke bare det, der er det enda en distanse som gleder seg til å hekte seg på: 31 km.


Den starten på 31km har gitt mange en sjokkstart, for å si det sånn. Noen har gønna på og innser at de rakk å gå på en smell lenge før det bare har gått 2 km. De første tre er nemlig sammenhengende stigning på grusvei, hvor de får veldig fin utsikt mot det som 50 og 80 forlengst har lagt bak seg, skihoppet og Tryvanstårnet. De myke, og kanskje våte, stiene som venter dem går gjennom deilig skog og forbi tjern og vann. 


Og vips har det gått en mil og de er nede på Fossum idrettsanlegg. Da har 80-løperne tilbakelagt  61 km, og 50-løperne begynner nok å kjenne det de også, etter 28 km. 


På Fossum er det matstasjon – og 800 deltagere som skal hekte seg på. De skal både løpe og gå 21km. Og som 80-løperne løp opp langs Akerselven skal disse løpe sine første 10km ned langs en elv. Så de fleste tror at «dette blir en lett tur, ned langs en elv».

Ha, det blir det definitivt ikke!  Og det kan du lese mer om i morgen. :-)